"For lesere som ikke fikk nok av Drageløperen vil Drømmehjerte garantert falle i smak" (Adresseavisen) og "Har du lest Øya? Da bør du lese Drømmehjerte" (Marie. J. Hillesland, Ark).
Øya var min favorittbok i 2009 og Drageløperen var også blant mine favoritter innenfor sjangeren dette året. Derfor fikk jeg umiddelbart store forventninger til Drømmehjerte og satte igang med lesingen.
Kort fortalt:
Handlingen er lagt til Cuba 1956. Castros revolusjon skiller de to bestevenninnene og kusinene Alicia og Nora. Nora flykter til Amerika med sin familie mens Alicia blir igjen, og via brevveksling mellom disse opplever vi hvordan det lykkelige livet i Havanna blir snudd opp-ned under Castros regime. Lykke, håp, fattigdom, sykdom, fortvilelse, religion og kjærlighet er bare noen av følelsene leseren får ta del i under lesingen. Men om det blir en lykkelig slutt, det får du lese og finne ut av selv.
Min mening:
Boka var en grei erstatning når man innser at Øya ikke kan leses med like stor glede andre gang, og Drageløperen like så. Boka startet bra, jeg ble fenget fra første side og leste ivrig videre. Så kom det en periode der den var nokså trasig litteratur, til tross for at det egentlig skjedde mye spennende og interessant. Denne perioden varte dessverre ut resten av boka. Jeg følte ikke at forfatteren klarte å beskrive sorg, smerte og fortvilelse like godt som kjærlighet, lykke og glede. Og da ble det tidvis litt for platt for min del. Og ja, jeg leste den fra perm til perm, men det var hovedsakelig fordi jeg ville bli ferdig med boka og begynne på neste i stabelen- og ikke fordi den var så gripende at jeg ikke kunne legge den fra meg.
Boken faller nok best i smak hos deg som liker sentimental litteratur og overdådige romantiske beskrivninger og mindre intellektuell dialog. Jeg er ikke helt der, dessverre.
Karakter; 4/3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar