Eternal Sunshine of the spotless mind (2004)

Fakta:
Norsk tittel: Evig solskinn i et plettfritt sinn
Director: Michel Gondry
Skuespillere: Jim Carrey, Kirsten Dunst, Kate Winslet, Elijah Wood m.fl

Kort fortalt:
Joel Barish (Carrey) oppdager at kjæresten hans Clementine (Winslet) har slettet han fra minnet sitt og oppsøker firmaet for å få svar på spørsmål, og ender opp med å gjøre det samme. Men underveis opplever vi i flere bisarre minner at han ikke egentlig ønsker å slette henne og det blir en kamp for å beholde minnet om henne. Filmen veksler hele tiden mellom å være i minnene til Barish, og i nåtid. Nåtiden består av hasj, sex og fyll blant de som holder på å slette minnet hans, samtidig som minnene består av et sammensurium av ting han og Clementine har gjort sammen.

Min mening:
Jeg etterlyste en bra film som uten tvil skulle få karakter 5 av meg, og dette var en av filmene jeg ble anbefalt å se. Jeg var selvfølgelig svært i tvil da jeg virkelig ikke kan fordra Jim Carrey som skuespiller, men jeg overlevde å se Yes Man, så jeg bestemte meg til slutt for å gi Carrey en sjanse til. Filmen ble ganske raskt dømt nedenom og hjem da jeg nettopp hadde sett Cold Souls og lagt slikt som sjelefjerning og minnesletting for hat. Filmen var rotete, jeg klarte ikke å konsentrere meg om følelser og tanker og jeg klarte ikke hele tiden å være med på det som skjedde. Jeg liker overnaturlige ting og fantasi, jeg liker følelser og kjærlighet og alt det der, men her ble det bare for mye rot og mange spørsmål som jeg ikke fikk svar på- og tidvis helt absurde scener. Synes det bestandig er tilfelle når Kirsten Dunst har en rolle i en film? Eneste grunnen til at jeg er glad jeg så denne filmen, er fordi nå har jeg sett filmen som så mange prater om og kan si meg ferdig med Jim Carrey.


Karakter: 3. Fordi jeg kanskje vil sette pris på filmen på sikt, når jeg har reflektert litt mer over den. Det må jo være en grunn til at den er så godt likt blant andre?