Ungkaren

Jeg er ikke typen som ser mye på tv, jeg ser heller en film, leser en bok eller gjør noe annet artig for å underholde meg selv, da det stort sett bare er søppeltv! Jeg vet ikke om jeg kan si at jeg ble direkte overrasket, heller oppgitt da jeg oppdaget at Ungkaren fortsatt går på TvNorge. Hvilken sesong er de oppe i nå?

De siste årene har det vært både Ungkaren og Ungkarskvinnen og det virker som om produsentene bare plukker med seg den som kom på andreplass til å være Ungkar/kvinne i neste sesong. Det som slår meg er at folk ikke lærer...? Hva er det som får folk til å tro at de vil synes det er greit å date en som dater 24(?) andre samtidig? Og i tillegg må de bo sammen med dem? I hver sesong hører vi hvor vanskelig valgene ungkar/kvinnen må ta er, hvor tøft det er å såre folk, hvor tøft det er å få avslag osv. Tenk deg at du skal dumpe 23 stykker! For ikke å snakke om, det å bli dumpet foran, ikke bare de andre som er med i serien- men også "hele verden", som av en eller annen merkelig årsak følger med! Hvorfor vil noen seg selv så vondt at de stiller opp på noe slikt?

Javisst, det ser helt fantastisk romantisk og luksuriøst ut, man får dra på spennende dater og opplever sikkert mye herlig som man ellers ikke ville gjort, med mindre man finner seg en millionær. Men hva når programmet er over og kameraene skrus av? Man skal skape et forhold, bli bedre kjent i en naturlig setting. Tilbake til hverdagen. Må ikke det være århundres nedtur?

Det må jo være et eller annet form for konkurranseinstinkt som slår inn når man melder seg på til noe slikt. Jeg er bedre enn alle de andre og skal vinne drømmemannen/kvinnen. Lett.

Hva synes du? Er du en av de som følger med, eller har du- som meg- fått konseptet langt opp i halsen allerede etter første sesong?