Kjøreturen opp tok 4,5 time og jeg var fremme til planlagt tid. Om vinteren er det umulig å finne hytta pga all snøen, og om sommeren er det nesten tilsvarende problem med vegetasjon. Så jeg kjempet meg gjennom med bag og matpose, fyrte istand stormkjøkkenet og varmet lapskaus, det er alltid upåklagelig. Deretter fant jeg frem det jeg kunne finne av stearinlys, for elektrisitet har vi ikke på hytta. Det er ikke mye annet vi har der heller, forresten. Pipa og peisen har vi revet ned, kjøkkenet er hevet ut og alle saker og ting er pakket ned i pappesker. De fleste sengene er kastet ut og madrassene i den køyesenga som står igjen er også borte vekk.
Men det stod nå en sofa der, som var så smal at jeg måtte ligge i plankestilling og sove, samt et spisebord og et stuebord. Også oppdaget jeg at det var en radio som kunne ta inn P1 (og bare P1), så jeg hørte fotballkamp. Det var flott. Resten av kvelden brukte jeg på å lese Jostein Gaarder- Sirkusdirektørens Datter. Skal skrive om den i et senere innlegg.
Lørdag var det tid for arbeid etter en rask frokost, kampen mot vegetasjonen kunne starte. Deretter la jeg meg langflat ut i "hagen" for å pleie brunfargen og slappe av. Det tok midlertidig ikke lang tid før jeg innså at skyene over hytta var kommet for å bli, så jeg så meg nødt til å spasere ned til vannet, der skyene enda ikke hadde samlet seg. Der la jeg meg på en diger kampestein og nøt livet til bølgesus og fuglekvitter. Det var rett og slett fantastisk!
Resten av kvelden gikk med på å prøve å finne vann (for det har vi heller ikke på hytta) og lese videre i boka.
Søndag, o'søndag. Denne dagen startet kl 9 for min del, med en herlig frokost og kaffe i solsteken. Prøvde å løse kryssord i Se&Hør fra 2001, men selv med kryssordordbok sugde jeg balle. HVA? Jeg som var ekspert på DOnald-kryss... Det var en hard opplevelse å innse at kryssord ikke er min sterkeste side likevel.
Med 20 grader i skyggen ble det ganske så varmt i solveggen og i to-tida måtte jeg gi meg og gikk inn for å slappe av. Er hardt å ligge i solseng, skjønner du!
Etterhvert så jeg meg nødt til å begynne å pakke sammen og kjørte til Storestølen for å spise noe jeg hadde lengtet etter lenge- Rømmegrøt. Det er ufattelig mange år siden jeg spiste rømmegrøt på Storestølen sist, og det beviser at tiden leger alle sår. For jeg innså ganske snart at jeg IKKE KAN FORDRA rømmegrøt... Jeg hadde et forvrengt bilde av at det var noe jeg var veldig glad i og pleide å spise på Storestølen. Familien min kunne fortelle meg noe annet. Startet kjøreturen som en gretten og noe sulten person og stoppet på første Statoilstasjon for å fylle driftstoff, fordi jeg var nesten tom. Fikk en anelse panikk da kortet ikke virket i kortautomaten, kunne det være avmagnetisert? Tomt for penger? Hvordan skulle jeg komme meg hjem?
Det viste seg heldigvis at det var problemer med kortpumpene og at det gikk helt fint å betale inne på stasjonen. Det var en lettelse og jeg kjørte glad videre. Rart hvordan humøret mitt kan være så lettpåvirkelig...
Klarte turen hjem på 4 timer og så meg fornøyd med det. Dessverre er en fire timers kjøretur hver vei litt i overkant for bare en helg, blir nesten mer slit enn gøy. Men fy søren så deilig det var å komme seg bort fra byen, opp på hytta der det ikke finnes noenting å gjøre hvis man ikke gidder å koble til litt fantasi. Og det gadd ikke jeg, å ikke ha noe å gjøre er en kjærkommen luksus.
Og hvis noen skulle lure, hytta er i Hallingdal.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar